Digital vurdering – selvrettende flervalgstester laget av studenter

Dette blogginnlegget er et arbeidskrav i MOOC-emnet «IKT i læring», modul 5.

Jeg vil her beskrive et digitalt vurderingsopplegg for formativ vurdering der studentene selv var viktige bidragsytere til vurderingsinnholdet. Studentene laget flervalgstester som lærer gjorde tilgjengelig for klassen på læringsplattformen, slik at studentene selv kunne teste sitt faglige ståsted. Opplegget har jeg foreløpig gjennomført en gang.

I faget «medisinsk laboratorieteknologi» har flere studentkull nå bidratt til å skrive og redigere innholdet i en fagwiki. Wikien har en leksikal oppbygging, og er blitt til ved at studentene har fått i oppgave å lage nye fagsider på ord og begreper som benyttes i faget, og å redigere eksisterende fagsider skrevet av andre. Etter hvert har fagsidenes innhold blitt ganske bra, og benyttes til oppslag av studentene selv.

Etter flere kulls jobbing med fagwikien har vi så å si gått tomme for nye ord og begreper. Men siden nytten av, og interessen for, denne fagwikien ble vurdert som viktig og verdifull, ønsket vi å videreføre arbeidet tilknyttet den. Derfor ble det gitt oppgaver til studentene som gikk ut på å lage flervalgsoppgaver fra fagwikien. Ulike fagsider ble fordelt på studentene, som de skulle lese og lage flervalgsoppgaver fra. Flervalgsoppgavene leverte studentene inn som oppgavebesvarelser på læringsplattformen «It’s learning». Flervalgsoppgavene ble vurdert og redigert av faglærer, og satt sammen til flere «test-deg-selv»-tester. Testene ble gjort tilgjengelige for studentene som «Test» på «Its learning». På den måten kunne oppgavene benyttes til øving i faget, både underveis i semesteret og før eksamen. Vi valgte å ikke åpne for angivelse av riktig svar på oppgavene før en uke før eksamen, bare score, selv om dette irriterte noen studenter. Dette ble gjort for å stimulere til å søke kunnskap og riktig svar i litteraturen.

Det overordnede målet for dette opplegget var; for det første, at studentene skulle øve seg på å formulere seg presist faglig, noe de gjerne ikke klarer før de har lært fagstoffet godt. For det andre, ønsket vi at studentene skulle oppleve at oppgaven de fikk skulle komme til nytte for alle i etterkant. For det tredje, var intensjonen at studentene skulle få omfattende formative, selvrettende tester de kunne benytte i innlæringen av fagstoffet. Og for det fjerde, ønsket vi at studentene skulle får en pekepinn på hvordan de lå an faglig i god tid før eksamen.

Lærerens forberedelser i forkant var relativt enkle; kun å fordele oppgavene og opprette en oppgave på læringsplattformen, samt å gi en kort skriftlig instruksjon om hvordan flervalgoppgaver burde skrives. «Rettingen» ble også gjort enkel: Alle studenter som hadde levert flervalgsoppgaver slik de ble bedt om fikk «godkjent». Lærerens videre arbeid med å sette sammen studentenes flervalgsoppgaver var derimot noe mer tidkrevende. Dette skyltes at mange av oppgavene ikke var gode nok. Derfor ble mange oppgaver enten forkastet eller omskrevet. Lærer gjorde også et utplukk med hensyn til hva som var viktige og sentrale tema i faget, og kvalitetssikret oppgavene i forhold til hva som var riktige svar.  

Lærerens tidsbruk i etterkant vil jeg si ble oppveid av den nytten «test-deg-selv»-testene hadde. De satte i gang faglige diskusjoner blant studentene, ga god formativ tilbakemelding, var selvrettende, ble mye benyttet av studentene, og er gjenbrukbare til neste år.

Jeg planlegger å gjennomføre dette opplegget også for neste studentkull, og ser for meg at vi etter hvert kan få en stor spørsmålsbank som studentene vil ha god nytte av som formative tilbakemeldinger.

 

Forelesninger og video

Dette blogginnlegget er et arbeidskrav til modul 4 i MOOC-kurset «IKT i læring». Kommentarer mottas med takk.

Noe som opptar meg for tiden er hvordan forelesningen som undervisningsform kan gjøres bedre, og en måte å oppnå det på er å ta i bruk video. Målet med å bruke video på ulike måter er å øke motivasjonen for læring hos studenten, skape mer variasjon, og å tilby en tilleggsressurs som studenten kan benytte ved innlæringen av nytt fagstoff.  

Tradisjonell forelesning har sine fordeler ved at fagstoffet gjennomgås og sorteres, og det som er sentralt i hvert tema tydeliggjøres når studenten går i gang med innlæringen av stoffet. Min erfaring er at denne undervisningsformen passer noen studenter veldig bra, men den passer ikke i det hele tatt for andre. Mange studenter lytter til foreleseren, men noterer ikke og stiller heller ikke spørsmål i forelesningene, og utbyttet kan enkelte ganger være lite. Ved å kombinere forelesninger og video mener jeg flere studenter får bedre utbytte av lærerens undervisningsinnsats.

Video kan ha sin plass enten i forkant av forelesningen/timen, i forelesningen og etterpå, eller disse kombinert. Her er fire eksempler:

1)      En kort introduksjonsvideo som presenterer de viktigste poengene i temaet for timen lages av faglærer. Videoen legges ut på LMSen 2-3 dager i forkant med beskjed om at den må være sett før timen. Studentene kan bruke den tiden de vil på innlæringen, trykke på pause, se om igjen, og notere seg ting de synes er uklare. Timen kan i større grad benyttes til å oppklare teori, jobbe med problemstillinger tilknyttet temaet, oppgaveløsning, diskusjoner, praktisk utførelse osv (omvendt klasserom). Erfaringer ved å gjøre dette er at innlæringen av nytt stoff skjer tidligere, og at øving og diskusjoner gir en bearbeidelse av stoffet som gir flere knagger å henge fagstoffet på, og man kommer lenger i læring og forståelse av temaet. 

  

Hva hvis en student ikke har sett videoen før de kommer i timen? Han/hun vil fort føle seg litt utenfor. Her har jeg prøvd to ting: Starte timen med de som har sett videoen, og bedt de studentene som ikke har sett den om å se den der og da. Etterpå deltar de i oppgaveløsing og diskusjoner så langt de kommer. Den andre varianten er å ikke ta hensyn til de som ikke har sett videoen. Dette har oppdragende effekt, og som regel har de aller fleste sett videoen neste gang introduksjonsvideo benyttes.Introduksjonsvideoene vil være en tilgjengelig ressurs helt fram til eksamen, og kan brukes i repetisjon av stoffet.

2)      Bruke video som avbrekk i forelesningen, spesielt til å illustrere aktuelle fenomener eller vise animasjoner av prosesser. Her har jeg som faglærer funnet egnede videoer på nettet. Visualiseringen av fenomener er viktige for forståelsen, og det skaper variasjon. Dessuten lærer noen studenter bedre ved å se, ikke bare ved å lese eller høre. 

3)      Gjøre videoopptak av forelesningen som blir holdt i klasserommet. Dette forutsetter tilgjengelig videoopptaksutstyr som er lettvint å bruke, og en enkel måte å legge ut forelesningen i etterkant. Dette har jeg ingen erfaring med selv, men jeg vet at studentene liker dette godt. Forelesningene vil være tilgjengelige for studentene når de er i innlæringsfasen, og de kan se de sekvensene de synes er vanskelig om igjen. Og videoene kan benyttes ved repetisjon. Det diskuteres om studentene vil slutte å komme i forelesningsrommet dersom alle forelesninger legges ut på video. Studenter jeg har snakket med sier de likevel vil gå på forelesning fordi de ikke kan tenke seg å sitte hjemme med timevis med videoer for avspilling. Da vil de heller være i forelesning og møte andre, ha anledning til å stille spørsmål.

4)      Kortvideoer i etterkant av forelesningen om tema som oppleves vanskelig, eller tema som man rett og slett ikke rakk å presentere i forelesningen. Videoene legges ut på LMSen for lett tilgang. Erfaringsvis er også dette noe studentene liker godt.  

Oppsummert er min mening at kombinasjonen forelesning og video fungerer godt. Det krever litt annen forberedelse enn tradisjonell forelesning, men er lønnsomt i læringsregnskapet.